Robin synes det er fint å si «bårrå», «vårrå» og «påsså»

Vegard og Robin kommer begge fra Verdal

Som den sist ansatte før Robin A. Wisth fikk jeg, Vegard Mahle Aas, i oppgave å skrive om at Robin starter hos oss. Én ting som jeg og Robin har til felles er at vi begge kommer fra Verdal, og dermed har verdalsandelen gått fra 0 til 33 prosent på kort tid i Strømsnes Røe.

Det gjør det jo fristende å reflektere litt over hva vi verdalinger egentlig føler om vår ungdoms dal. Nå er for så vidt Robin fortsatt i sin ungdom, mens den etter hvert virker fjernere for meg. Det jeg imidlertid husker fra å være ung og nyinnflyttet fra Verdal til Trondheim er at jeg hadde et litt ambivalent forhold til stedet jeg kom fra. Selv om det har endret seg med alderen, lurer jeg på om Robin har følt det på samme måte.

- Ikke det første jeg fortalte om meg selv

– Jeg vil ikke si at jeg har følt at det er stigmatiserende å komme fra Verdal, men da jeg flyttet til Trondheim for å studere var det kanskje ikke det første jeg fortalte om meg selv heller. Det er jo gjerne en forventning om at folk fra Verdal’n jobber som sveiser eller noe sånt, ikke at det er noe galt med det, jeg har mange kompiser som er industriarbeidere og som er veldig flinke folk, men for meg ble det en akademisk retning, sier Robin.

Måsså i en påsså

Det første steget mot akademia ble tatt da Robin forlot dalen og dro til byen for å studere statsvitenskap. Selv om det i geografisk forstand ikke er langt fra Verdal til Trondheim, kan det for en ung student oppleves som den kulturelle avstanden er et stykke.

– Som ung ønsker man gjerne å passe inn, og da ville jeg helst ikke ha et sånn «bygdestempel». Jeg vet ikke hvor bevisst det var, men jeg tilpasset for eksempel dialekten. Ord som «bårrå», «vårrå» og «påsså» ble ganske raskt endret til «bære», «være» og «pose».

Verdal er bare en prikk på kartet sett fra Bergen

Etter tre år med statsvitenskap i Trondheim flyttet Robin til Bergen for å ta en mastergrad. Det bød på enda større utfordringer.

– Vestlendingene jeg møtte gikk ut fra at jeg var fra Trondheim siden jeg var trønder. I starten prøvde jeg å forklare at jeg ikke var fra Trondheim, men fra en plass som het Verdal. Dette endte opp med at jeg alltid måtte forklare hvor Verdal´n var. Ofte måtte jeg også vise på kartet. Etter for mange forklaringer på hva og hvor Verdal er, ga jeg til slutt opp og endte med å si jeg var fra Trondheim, sier Robin.

Hardt møte med bergenssjåvinismen

Følelsen av å være langt hjemmefra var imidlertid noe som fikk Robin til å tenke på Verdal’n med varmere følelser. Møtet med den berømte bergenssjåvinismen bidro også til dette.

– Jeg opplevde at den bergenske kulturen kan være litt vanskelig å bli en del av. I møte med den følte jeg at den trønderske identiteten min ble sterkere. Jeg kjente også at jeg ville være nærmere Verdal og venner og familie der, så det er riktig å si at Verdal’n har vokst på meg de siste årene.

Tilbake til røttene og dialekten 

Da Robin var i ferd med å avslutte masteroppgaven sin i vår var han klar på at han ville tilbake til Trøndelag. Det hele falt på plass da han fikk tilbud om en stilling hos oss i Strømsnes Røe allerede før masteroppgaven var levert. Dermed pakket Robin sammen og forlot Bergen til fordel for Trondheim. Før han skulle begynne i den nye jobben hadde han imidlertid en lang sommerferie, og da reiste han selvfølgelig hjem til Verdal.

– Når jeg kommer til Verdal’n så begynner jeg faktisk å si «bårrå», «vårrå» og «påsså» igjen. Det må jo bety at jeg egentlig synes det høres fint ut.

Ren og skjær verdalspatriotisme

Det høres ut som om Robin har overkommet bygdekomplekset. Det har jeg også gjort. Ja, jeg tror kanskje jeg til og med har kommet i skade for å overkompensere og blitt en sånn utflytta lokalpatriot. Staute sveisere, stolt primærnæring, vømmøl, Spelet og kanskje til og med råning, jo mer jeg får det på avstand, jo mer romantiserer jeg disse jordnære tingene. Framover er det fare for at det kan oppstå tilfeller av ren og skjær verdalspatriotisme på Strømsnes Røe-kontoret.

Les samtalen hvor Robin og Vegard gransker sin verdalske identitet. 

Previous
Previous

Robin har sluttet å skjemmes over Verdal´n

Next
Next

God sommer - on and/or off line!